Slik kom Tempel Ridder Ordenen til Norge
Tempel Ridder Ordenen har lange tradisjoner med linjer tilbake til Amerika på 17- og 1800-tallet. Situasjonen var vanskelig med fattigdom og fyll, og samfunnet kalte på edruelige mennesker.
Det vokste fram en forening som ble kalt «Washington-bevegelsen», senere Sons of Temperance og i 1845 Temple of Honor (Ærens Tempel).
Da bevegelsen kom til Sverige ble navnet ved overføringen «Tempel Ridder Ordenen» som ofte forkortes TRO.
Den første norske Tempelridder var kaféeier Ole A. Eide i Arendal, som i juli 1914 – faktisk noen dager før 1. verdenskrig brøt ut – hadde møtt en svensk Tempelridder i Kristiania. Dette svensk-norske møtet ga støtet til at Tempel Ridder Ordenen ble innført i Norge. Men det kom også Tempelridderimpulser over grensen fra Östersund til Trondheim, fra Kiruna til Narvik og fra Karlstad til Oslo.
Det første svenske Tempel ble etablert i Gränna i Småland og det første norske i Arendal. Ole A. Eide ble tatt opp i Væpner Templet «Knape» i Uddevalla i juli 1915 som medlem nummer 100 ett år etter at han hadde møtt sin svenske broder i Oslo. Men først 10. desember 1922 ble Templet «Noreg» stiftet i Sørlandsbyen etter et langvarig forangående arbeid. Det var den svenske Tempelridder-høvdingen Oskar Eklund, som foretok den høytidelige stiftelsen i nærvær av både norske og svenske brødre. Eklund var boktrykker av yrke og hadde ekstra stor nytte av dette i sitt arbeid med å etablere en ny organisasjon i både Sverige og Norge.
Også andre steder i Norge hadde Tempelridder-idéen om Sannhet, Kjærlighet, Renhet og Troskap vunnet gehør. Disse verdier – sammen med den bærende tanken om at en Tempelridder skal føre en rusfri livsstil – gav vekst til bevegelsen og det ble etablert flere Templer i landet vårt.
Tempel Ridder Ordenen bygger på solide tradisjoner og på et godt fundament som strekker seg langt tilbake i tid. Et Tempel består av «menn av ære» i et fellesskap som handler om rituelle møter med gradsinndeling og ordensdekorasjoner, om kulturelle og andre samlinger rundt det å bygge opp sin integritet og personlighet ved innsikt i Ordenens dype rituelle innhold.
TRO er ikke hemmelig, men lukket fordi det i de pedagogiske prinsippene møtene er bygget opp etter, ligger et vekstpotensial den enkelte broder må få oppleve på egenhånd.